Golds Gym. Venice Beach. Muscle beach. Santa Monica. Det har alltid lokket… helt siden jeg fattet interessen for styrketrening. Men det var mer en visjon enn et mål… Helt til Arnstein dukket opp i mai og foreslo en “svipptur” til statene på hele 3 uker! Det har vært en utrolig opplevelse. Sett og opplevd steder en har hørt om i historiebøker, sett på film, lest om i blader; San Fransiscos egenartede gater, byens Cable Cars, Alcatraz, Hollywood, Universal studios, Beverly Hills, kasinoene i Las Vegas… varmen… Og motivasjonen for høstens stevner, deffen, treningen - alt er på topp etter inspirasjonen jeg har fått fra så vel Golds Gym, som opplevelsen det var å overvære det amerikanske mesterskapet i kroppsbygging og fitness! Her følger et lite innblikk i hvordan turen har vært… og selvfølgelig masse bilder å titte på! Enda flere bilder finner du forøvrig
i galleriet mitt!

LOS ANGELES

Vi ankom Los Angeles International Airport etter en laaaang flytur, barneskrik, sult (…kan man virkelig bare servere ETT måltid på en 11 timers lang flytur???) og med en del mer liter (!!) vann og lett døgnforvirring i kroppen.

Klokken var to på ettermiddagen, og etter å ha plukket opp leiebilen, rotet vi unødvendig rundt i Santa Monica området før vi fant fram til “Main street” (-etter denne turen ble kartleseren GANSKE mye mer erfaren, altså!).

Vi hadde ikke forhåndsbestilt noe hotell, da vi ønsket å stå litt fritt fra uke til uke mtp. rundreise-planer. Dette er en løsning som er å anbefale; overnattingssteder er det flust av! Favoritthotellet vårt ble det lille rosa hotellet Sea Shore i “Main Street”, da dette lå veldig sentralt til i Santa Monica (nær kaffebarer, spisesteder, Firehouse, Golds Gym, Venice Beach etc.

Det første vi gjorde da vi fant fram til Santa Monica, var å innta en deilig middag på Firehouse (bildene her er tatt med mobilkamera, du finner flere med bedre kvalitet i galleriet!):

Firehouse; under er fra baren i frokostlokalene…

Arnstein venter spent på sin "Bodybuilder breakfast"; grillet kyllingbryst, eggehvite omelett, og 3 multigrain pannekaker. Ble litt mett, ja..

Multigrain Pancakes på Firehouse BARE MÃ… prøves. Anbefales på det sterkeste; nam nam. Særlig med lønnesirup… Skjønt her har jeg low-fat cottage cheese og friske blåbær til!

Firehouse er en gammel brannstasjon som i sin tid rommet såvel hester, personalrom, kjøkken og kontorer. Siden har bygget vært brukt i ulike bedrifter, for nå fungere som et spise-/serveringssted først og fremst for IHUGA kroppsbyggere og andre treningsfanatikere. Og Santa Monica politiet, da. Her får du low-fat muffins, heRRRlige multigrain pancakes (anbefales med lønnesirup), grillede kyllingbryst, eggehvite-omeletter…. ja, “you name it”. Det karakteristiske røde huset i enden av Main street ble mitt favorittspisested..!

Ã… spise i Santa Monica er en enkel ting når man er litt low-fat, low-carb, MUCH-protein-fanatiker. Verre var det i andre byer, men det gikk som regel greit om man spurte om å endre litt på menyen. “Non-fat” og “low-carb” er ikke fremmedord på dette kontinentet! Like utbredt som McDonalds er her hjemme, var ulike fajitas- og burritos fastfood-kjeder i USA - som regel med grillet kyllingbryst som hovedingrediens! I “Main street” kunne man også finne “Schatzi“; Arnold Schwarzenegger sin resturant. Her kunne du møte selveste hovedpersonen hver første tirsdag i måneden der han etter sigende nøt sigaren sin i godt røkende selskap (..de om dét!).

Kunne ikke la være å bli imponert over grønnsaksdisken på supermarkedet vi handlet på. Her lå gulrøttene dandert i spiral, utvalget av grønnsaker var imponerende. Grønnsaker i klaser, i enkeltenheter, i oppdelte enheter, i blandete enheter… uendelig utvalg! Ikke bare grønnsakene lå nøye planlagt dandert, under ser du fiskedisken… og vi aner bare starten på utvalget..

Vi møtte Mari og André på Golds Gym, som forøvrig ble vårt daglige treningssted de to ukene vi oppholdt oss i Los Angeles. Tre parallelle, store industrilignende lokaler rommet alle tenkelige treningsmaskiner og hantler, en stor oppvarmingsavdeling, aerobicslokaler, en stor klesshop m.m. Jeg hadde god sans for selvironien på Golds..

.. samt skiltet som hang over avdelingen til selgerne; “GUARANTÉE; If you’re not pleased with your results after 2 months, we’ll give you your old body back”.. Dessverre var det kameraforbud i treningslokalene, så det ble lite fotografering derfra. Brukte mobilkameraet til noen bilder, men det ble begrenset hva vi klarte å få med!

Dette er fra en beinøkt og en skulder-/brystøkt på Golds gym.. Siden kamera ikke var tillatt der er det greit med kamera på mobilen.. hehe.

Arnstein med et beskjedent vektmagasin i sin beinøkt på Golds…

Artig å se kjente fjes - skjønt jeg med min begrensede kjennskap til bygging, gikk nok glipp av en del jeg “burde” ha kjent igjen. Men jeg rakk da å observere at Jean-Claude van Damme slett ikke er så stor som det ser ut på film! Ellers fikk jeg et innblikk i “Hulken” Lou Ferrigno sin trening, et glimt av Monica Brandt, Paulina Talus, Bob Cicherillo og Tom Prince, samt hilste så vidt på Charles Class … som var svært opptatt med PT-timer til alle døgnets tider. Samtidig tasset “the barbarian” Peter Paul rundt i army boots, dongeribukse, lue/ hatt og en navlekort trøye mens han lettere ustrukturert lettet litt på noen vektmagasiner her og der. Golds er et lite “show off”-sted… mange originaler med stort behov for oppmerksomhet, en horve med folk i knallform… og noen en aldri helt klarer å bestemme seg for om er mann eller kvinne… Men misforstå meg ikke; det er en utrolig opplevelse og inspirasjon å trene på et slikt sted! Var også innom og tittet på World Gym og Powerhouse Gym, men rakk aldri turen innom Lena Johannesens tilholdssted; Angels city.

Et par dager i solen på Venice Beach ga oss muligheten til å kjenne litt på Baywatch faktene.. Ellers var den eviglange promenaden langs stranden, med alle artistene og salgsbodene, vel så interessante. Det tidligere populære “apeburet” (gymmet på Muscle Beach) var ikke fullt så besøkt som i sine beryktede bedre, eldre dager. Men vektene sto der enda de… mest trolig de samme som den gang, skal en bedømme ut fra utseendet og vedlikeholdet. En av dagene leide vi oss sykler med skikkelige ballonghjul (såkalte beach cruisere) og tok for oss promenaden fra ende til annen… og endte “tilfeldigvis” i Marina del Rey hvor man fant en isbod med NON-FAT, LOW-CARB YOUGHURT SOFTIS!

YUMMI! Såvel Mari og André, som Tommy Thorvildsen (og nå også trolig hans nylig nedflyttede kjæreste Camilla) sverget, ikke så overraskende, til denne isen…. også på diett (les; “spisedager”)!

Det gikk ikke mange dagene før vi tok oss en tur oppover mot Universal Studios. Det var et imponerende stort område med egne arealer med permanente filmkulisser, opplevelsesscener fra kjente filmer (f.eks. “The Scorpion King” og “King Kong”), guidede turer der en får vite litt om filmtriks, et hav av spisesteder, underholdning, og selvfølgelig shoppingmuligheter. Jeg har mange bilder fra denne utflukten i galleriet! Også Hollywood og “Walk of Fame” ble foreviget. Jeg ble dog litt skuffet, da strøket var et rimelig forsøplet sted, preget av oppussing og stillaser, tiggere, og turistpregede butikker. Selvfølgelig tok vi oss turen opp i åsen for å ta bilde foran det kjente Hollywood-skiltet! På veg hjem fra Hollywood til Santa Monica, kjørte vi innom Beverly Hills.. Der snakker vi om “fete kåker”!

Starbucks Coffé reddet coffein-behovet, og deres non-fat, no-suger-added vanilla latte smakte både som iskaffe så vel som varm kaffe. Nammetinam! Tok med en boks vanilla-pulver hjem..

Sider: 1 2