Om ernæringsstudiet generelt, og spesifikt om den grenen jeg har valgt.

HVA GJØR EN ERNÆRINGSFYSIOLOG?

Studiet i ernæring ved Universitetet i Oslo er det eneste i sitt slag her i Norge når det gjelder profesjonsutdanning innen ernæring. Det består av 3,5 års grunnutdanning med påfølgende 1,5 års hovedfag/ Mastergrad. I utdanningen fokuseres det på anatomi, fysiologi, cellebiologi, immunologi, bakteriologi - og ikke minst på hva mat består av; hva næringsstoffer egentlig er. Man lærer om hvordan næringsstoffene virker i kroppen, og hva slags betydning de har for helsen. Mye av utdanningen er basert på nyere forskning, og en god del av pensumet er derfor hentet fra vitenskapelige journaler. I hovedfagsretningen kan man velge mellom 3 spesialiseringer; klinisk, samfunnsfaglig eller biologisk ernæringsfysiolog.

• Kliniske ernæringsfysiologer er de eneste i Norge med rett til ansettelse i sykehus. Deres arbeidsfelt er hovedsakelig kostrådgivning for ulike pasientgrupper som allergikere, hjerte-/ karpasienter, kreftpasienter, postoperative pasienter og andre med spesielle behov for ernærings- eller annen kostrådsoppfølging.
• Ernæringsfysiologer med samfunnsrettet fordypning har gjort en stor innsats i kost- og ernærings opplysning utdad i samfunnet. Det statlige opplysningsorganet, SEF er et ikke-profitterende organ som har som eneinteresse å overvåke helseutviklingen i befolkningen. Med bakgrunn i godt begrunnet, internasjonal vitenskapelig forskning rådgir de befolkningen om kost, ernæring og trening for optimal helse. Videre har de stått i bresjen for Matpakkeuka og frukt- og grøntordningen i barneskolene, og de gjør en rekke undersøkelser på befolkningens kostvaner, som siden settes i kontekst med befolkningens helsebilde. Slik kan en såvel forklare, som forutsi (og da også potensielt forebygge) utviklingen av livsstilssykdommer som diabetes, hjerte- og karsykdommer, kreft og blodtrykk.
• Biologisk ernæringsfysiologi, retningen jeg selv har valgt, er først og fremst forskningsrettet. Det forskes på gener, helse og samspillet med næringsstoffene i maten vår. Selv har jeg valgt denne retningen, fordi det gav meg friheten til å ta spesialkurs inn i mitt hovedfag, rettet mot idretten!

Ellers kan du finne ernæringsfysiologer i privatsektoren, som f.eks. i samarbeid med produsenter av kosttilskudd, som rådgivere og produktutviklere hos Tine Meierier, Norsk Kjøtt, Peter Møller, i legemiddelindustrien og hos andre store helse-/ ernæringsrettede produsenter. Atter andre skriver bøker eller har interaktive nettsider (som dinkost.no m.fl.).

Hva skal så JEG gjøre da???

FRA HELSE- OG TRENINGSTERAPEUT TIL MASTER I IDRETTSERNÆRING

Gjennom siste året på videregående brukte jeg mye tid på å fundere på "hva jeg skulle bli". Jeg hadde lenge planer om å søke meg inn på politihøyskolen, med ønske om å jobbe i rytterkorpset (var hestegal tenåringsjente en gang i tiden…). Men interessen for trening og fysiologi var vel kanskje mest dominerende, for det var på Norges Idrettshøyskole jeg til slutt havnet. Idrett Grunnfag kan på det sterkeste anbefales; et opplevelsesrikt år med masse utflukter og mange erfaringer å ta med seg. Jeg fortsatte med to år mellomfag i "Fysisk aktivitet og helse", hvilket bl.a. innebar et kort kurs (1 vekttall) i ernæring. Det var da gnisten tente. Det var dette jeg ville! Dette var gøy! Våren 2000 startet jeg på Universitetet i Oslo; nærmere bestemt Institutt for Ernæringsforskning på Gaustad. Studieårene fram mot hovedfaget, som startet høsten 2003, fløy avgårde, og jeg slukte i meg alt av interesse. Skuffet innså jeg at det ikke fantes noe tilbud om fordypning i idrettsernæring i Norge. Jeg innså at jeg måtte "ut i verden" og få denne kunnskapen jeg så mye brant for. Jeg har også fått anledning til å studere i England!

Til Loughborough University ble Ron Maughan spesialinnhentet fra University of Aberdeen, nettopp for å starte et eget Masterkurs i idrettsernæring. Høsten 2003 sto tilbudet klart; MSc In Sports and Exercise Nutrition. Det kunne ikke være bedre timet. Jeg slo til, og fikk med meg noen lærerike måneder i England før jeg vendte tilbake Norge og Norges Idrettshøyskole der jeg fra høsten 2005 gjennomførte og skrev min Masteroppgave. Så - etter godt og vel 9 år i utdanning - kunne jeg endelig starte min yrkeskarriere. Jeg hadde lenge lekt litt med tanken på å starte min egen lille virksomhet der kostholdsopplysning og rådgivning for idretten var fokus. Med min spesialkompetanse innen idrettsernæring, er det dessuten få utlyste stillinger. Jeg hoppet derfor rett i dét, og registrerte mitt eget firma Thema Nutrition høsten 2006. Nå driver jeg altså personlig veiledning óg kursing innen idrettsernæring for lag og utøvere, samt også kurs og undervisning innen bedriftsektoren og for diverse organisasjoner som barnehager, Norges Idrettshøyskole, Din Kost-kurs, AFPT-kurs mm.