Huheiii så det går!
I går hadde jeg endelig treningsøkt sammen Arnstein - jeg trener jo stort sett alene her på hjemmegymmet. Ã… trene alene setter sine begrensninger for hvor mye man kan presse seg på trening, men i går benyttet jeg altså sjansen til å få litt “sikring”. Fra å ligge jevnt på 50kg på 10-rep serier i benken siste året, prøvde jeg nå å legge på litt…
Det ble en 10′er på 60kg etterfulgt av 2 rep på 70kg!!!! *Lykkelig*

Og i dag økte jeg endelig reps-antallet i chins fra 8-6-6 til 10-8-6…. *Stolt*

Det må være “presset” sydfra som driver meg hihi….Janne er i gang igjen etter fødselen!

Denne uken har Henrik’s dåp stått i fokus, og med kurs undervisning forrige helg, samt kurs på både dagtid og kveldstid denne uken, har tiden vært liten til trening. Men jeg rakk en lang kveldstur som rusket opp i lungebetennelses-rester i brystet (!) og en benøkt før uka tok slutt.

Jeg er fornøyd med kakene denne gangen da….her er Helenes 3 års kake:

og Henriks dåpskake:

Så er jeg igang med trening etter en uke med lungebetennelse. Deilig å røre på kroppen igjen. Nå for tiden er det ikke bare proffer som Monica som holder piffen oppe, men også mennesker rundt meg i god form…feks dama foran meg i køen på butikken i dag (!)…tøffe armer og legger altså!
I dag har jeg gjort en god bentreningsøkt mens barna sov, og kan ikke prise meg takknemlig nok for å ha et hjemmegym som gjør slike effektive økter mulig. I natt fødte forresten Janne sin andre datter i ekspressfart, og jenta ser nydelig ut utfra bildene jeg har sett. GRATULERER!

Tiden har gått skremmende raskt, og nå er det altså 2 mnd siden Henrik kom til verden. Da han var 5 uker gammel, startet jeg så smått å trene litt igjen, og de siste ukene har jeg hatt 3-5 økter i uka: JIPPI!!! Jeg var så redd for at treningsiveren var forsvunnet ettersom jeg ble overrasket av manglende treningsglød 2-3mnd før fødselen…sist gang trente jeg jo helt opp til dagen før fødselen! Det har vært deilig å kjenne stølheten etter øktene, og foreløpig ligger jeg på “trygge” 10-repitisjoner, men med lavere vekter enn jeg er vant til. 50kg som alltid har vært “bankers” i benk’n for meg, er nå en anstrengelse å kjøre 10-rep’s på…

I dag, nøyaktig ett år siden jeg giftet meg (!!), har jeg vært ute og løpt en tur, gjort spurtdrag og spensthopp utenfor huset (til Helenes store fornøyelse!) og hatt en lett armøkt. Må trappe opp cardio’en, for nå merker jeg at nåla på vekta peker oppover igjen. De første ukene etter fødselen raste jeg nedover fra 77kg før fødsel til 63kg etter, til tross for mye “drittmat” og lite trening. Nå som forbrenningen er stabilisert må jeg finne tilbake til mine gamle, gode vaner for ikke å miste helt grepet..hehe!
Min store inspirasjon om dagen, er en tidligere konkurrent av meg: Monica Saur Høyer, som nylig har tatt steget ut i proff-verdene. For en form på den dama!

Det har gått 5 uker siden fødselen, og endelig kommer treningsiveren over meg igjen. Føler meg endelig klar til å sette igang treningen, og prøvde meg for første gang i dag. Rakk to øvelser på mage og på biceps før Henrik våknet (litt dårlig timing, ja), men det kan jo være en passende myk start. Skjønt: mykt kjennes det nok ikke i morgen..hehe
Har det ellers kjempefint om dagen, og koser meg over sommeren (som ikke akkurat er perfekt mtp været akkurat nå da..). Har vært en liten tur på sørlandet og besøkt en høygravid Janne: takk for oppholdet, vi hadde det KJEMPE BRA!!!

Tusen hjertelig takk for alle sms og kommentarer her på nettsidene: kjempe hyggelig!
Ja, det var en tøffing det her, som etter 17 dager overtid hadde brukt tiden godt til å legge på seg og kose seg “der inne”. Ikke hadde han tenkt seg ut heller, så som referert i siste innlegg, måtte vi ha litt hjelp til slutt. Det er en helt annen opplevelse denne gangen i forhold til da Helene kom til verden: er betraktelig mer medtatt og sliten, så treningen har jeg fått beskjed med å vente litt med…*sukk*
Men nå storkoser vi oss, og til og med Helene er i skyene etter å ha blitt storesøster. Hun er super hjelpsom, og skal helst ta over hele morsrollen…

På bildet ligger Henrik klar til å hentes hjem (knappe 2 dager gammel) i nytt strikkesett fra Farmor og deilig teppe fra Mormor!

To uker over tida kom endelig lille Henrik! Klokka halv tre i natt ankom en stor liten pappakopi som målte 4300g og 52cm. Therese melder:

“Lang og tøff fødsel, med hjelp fra vakuum pga stanging og synkende hjertefrekvens. Jah, to barn holder vel..”

Alt vel med mor og barn! (Og far, såvidt jeg vet )

- hilsen stolt tante Birgit

Etter nærmere 14 dager overtid, har vi bestemt oss for å “lokke” lille Henrik ut. Så da bærer det til sykehuset i morgen tidlig. Helene er veldig spent på å bli storesøster, og skal visst være med på å skifte bleie på babyen (-hun på sin side mener hun snart er ferdig med sånt noe..). Her ønsker hun mamma lykke til, og ser nok fram til at mamma blir litt mer bevegelig, slik at hun kan være med å leke litt mer igjen!

Om 5 dager er vi altså ved termin, noe jeg ser veldig fram til!!! Endelig skal det bli mulig å få tilbake normal størrelse, ta opp igjen treningen min og ikke minst klare å delta i litt hverdagslige ting uten å måtte hvile hele tiden. Hadde ikke trodd jeg skulle gå full termin denne gangen (-mest fordi jeg bare var lei av å gå gravid, og veldig klar for å bli ferdig..), og har ventet nedkomst den siste måneden….nå ser det altså ut til å gå mot full tid (minst).
Det har vært ytterst lite trening den siste 1,5 mnd, og til sammenligning fra sist graviditet er det et lite “nederlag”, ettersom jeg da trente styrke inntil en uke før fødselen (-og fortsatte med å gå turer hver dag fram til fødsel). Nå har jeg ikke ork til trening (magen er i vegen, kynnere strammer ubehagelig, overskuddet tas ut i løpet av dagen sammen familien!), og heller ikke særlig til gåturer… om en ser bort fra de små turene jeg har sammen Helene i nabolaget. I går var vi ute og marsjerte til korps i et lite lokalt og tradisjonelt dukkevogn-tog som arrangeres 8.mai. Helene synes korpsmusikken var kjempespennende, og marsjerte med høye sprett-skritt, slik at håret flagret i vinden. At ruten var litt lang, gjorde ingen ting, så lenge det ventet kaker til slutt

Sånn ser altså en 30 års jubilant ut på den store dagen!

(*hjelp-jeg-har-passert-de-trygge-unge-fortsatt-mye-foran-seg-20-årene*)