To uker over tida kom endelig lille Henrik! Klokka halv tre i natt ankom en stor liten pappakopi som målte 4300g og 52cm. Therese melder:

“Lang og tøff fødsel, med hjelp fra vakuum pga stanging og synkende hjertefrekvens. Jah, to barn holder vel..”

Alt vel med mor og barn! (Og far, såvidt jeg vet )

- hilsen stolt tante Birgit

Etter nærmere 14 dager overtid, har vi bestemt oss for å “lokke” lille Henrik ut. Så da bærer det til sykehuset i morgen tidlig. Helene er veldig spent på å bli storesøster, og skal visst være med på å skifte bleie på babyen (-hun på sin side mener hun snart er ferdig med sånt noe..). Her ønsker hun mamma lykke til, og ser nok fram til at mamma blir litt mer bevegelig, slik at hun kan være med å leke litt mer igjen!

Om 5 dager er vi altså ved termin, noe jeg ser veldig fram til!!! Endelig skal det bli mulig å få tilbake normal størrelse, ta opp igjen treningen min og ikke minst klare å delta i litt hverdagslige ting uten å måtte hvile hele tiden. Hadde ikke trodd jeg skulle gå full termin denne gangen (-mest fordi jeg bare var lei av å gå gravid, og veldig klar for å bli ferdig..), og har ventet nedkomst den siste måneden….nå ser det altså ut til å gå mot full tid (minst).
Det har vært ytterst lite trening den siste 1,5 mnd, og til sammenligning fra sist graviditet er det et lite “nederlag”, ettersom jeg da trente styrke inntil en uke før fødselen (-og fortsatte med å gå turer hver dag fram til fødsel). Nå har jeg ikke ork til trening (magen er i vegen, kynnere strammer ubehagelig, overskuddet tas ut i løpet av dagen sammen familien!), og heller ikke særlig til gåturer… om en ser bort fra de små turene jeg har sammen Helene i nabolaget. I går var vi ute og marsjerte til korps i et lite lokalt og tradisjonelt dukkevogn-tog som arrangeres 8.mai. Helene synes korpsmusikken var kjempespennende, og marsjerte med høye sprett-skritt, slik at håret flagret i vinden. At ruten var litt lang, gjorde ingen ting, så lenge det ventet kaker til slutt