Endelig begynner jeg å kjenne
Endelig begynner jeg å kjenne kreftene komme tilbake på treningen. De første ukene kjentes det på akkurat samme måten som når en er midt i et sett og blir lattermild….musklene føles som gelé og det er ikke noe…”trykk” der!
Men nå altså; nå blir det bedre. Styrken er på langt nær tilbake til det samme, og det vil nok ta tid, men det kommer seg. Chins og dips får vente enda et par uker før jeg prøver (må unngå å knuse selvtilliten med en gang..), men ellers er jeg tilbake i de gode, gamle favoritt øvelsene.
Jeg fører treningslogg under “journal” på treningsforum-sidene mine!!
Helene lager utfordringer mtp å “time” inn treningen i hverdagen da; hun har det med å våkne når vi går inn døra til treningsstudioet.. Men med god tid får en det meste til; ammepauser midt i økten, sulten magefølelse under treningen pga vanskelig spise-trene timing og lange økter (2-3 timer) er en ny hverdag for meg som treningsperson!
Ellers koser jeg meg hjemme med “vesla”. Vi går lange trilleturer, prater sammen (stadig mer våken og interessert frøken det her!), bader og pludrer. Og så gleder vi oss til pappan kommer hjem på ettermiddagen og lager ablegøyer for oss!
![]()
Da jeg var høygravid var jeg hos fotograf og tok en del bilder. Vi avsluttet seansen med ett par “fitness bilder”…hehe: jeg “tok meg selv” i å stå og trekke inn magen i denne “poseringen”…gammel vane!










